Hovedformann: Bjørn Jensen 
Hovedtrener: Knut Torbjørn Eggen
Assistenttrener: Per Egil Ahlsen
Toppscorer: Markus Ringberg (11)  

FFKs første eliteserietropp på 20 år.

Så var vi altså tilbake etter 20 års fravær. Flere av spillerne som hadde vært med å sikre opprykket hadde forlatt FFK da man gikk inn i klubbens 101. år. Tore Pedersen hadde lagt opp. Rikhardur Dadason ville ikke flytte til Fredrikstad, og dermed valgte klubben å ikke benytte opsjonen de hadde på kjøp. Steinar Sørlie hadde vært førstekeeper store deler av 2003-sesongen, og dermed forsvant andrekeeper Rino Hansen til Sparta Sarpsborg.

Roger Risholt. Kom fra Start med knust selvtillit,
men ble en umiddelbar hit i FFK. Her latterliggjør
han Ham/Kams Petter Vaagan Moen.

Nye ansikter hadde også kommet inn. Sommeren 2003 sikret FFK seg de costaricanske stortalentene Jose Garro og Yherland McDonald. Garro fikk lite spilletid den tiden han var i FFK, mens McDonald tidvis imponerte med sine sporadiske innhopp før et beinbrudd satte ham på sidelinjen. Fra amerikanske Colombus Crew hentet man hurtigtoget Brian West. 25-åringen kom som bosmanspiller, og markerte seg raskt med sin ekstreme fart. Ny i troppen var også spissen Dag Frode Hornseth. Hornseth var Rosenborgs eiendom, men hadde vært utlånt til Bryne i 2003. Det var sterkt ønskelig å forsterke midtbanen før tippeligadebuten. FFK var i kontakt med både nåværende FFKer Ardian Gashi og den gamle landslagskjempen Øyvind Leonhardsen uten at dette førte frem. I stedet hentet man finske Tero Koskela fra Tampere. Størst forventninger knyttet det seg nok til den hjemvendte sønn, Simen Brenne. Selbakgutten ble kjøpt fra Moss for ca. en million kroner. Brenne skulle vise seg å bli en av FFKs viktigste spillere i årene som skulle komme.

Brian West var en åpenbaring i sine første sesonger i FFK.

Knut Torbjørn Eggen mente at laget var godt nok til å klare seg i Tippeligaen. "Når sesongen starter, skal laget spille spansk og fransk angrepsfotball, og italiensk i forsvar. Jobben min som Champions League-kommentator gir meg en unik mulighet til å få inspirasjon. Også i fotball handler det om å være i forkant. Vi har ennå ingen Thierry Henry, men jeg tror vi har en liten Laurent Blanc i midtstopper Tor Trondsen. Og Håkan Söderstjerna kan bli klubbens Robert Pires på venstresida", sa en selvsikker Eggen til Dagbladet i januar.

Treningskampene i løpet av vinteren viste derimot at man muligens hadde trøbbel i vente. 18. januar ble Strømsgodset slått 2-0, men deretter fulgte 14 treningskamper uten seier, blant annet et pinlig 1-3-tap for lillebror Moss. Derfor var det ikke så rart at FFK ble tippet sist av mange av de store mediene.

Den nest siste treningskampen før seriestart ble spilt på Østsiden Stadion mot Raymond Kvisviks Brann. Simen Brenne og FFK tapte 0-1. Foto: John Terje Pedersen

Steinar Sørlie hadde jobben med å kreve inn penger fra spillere som brøt det interne reglementet. Christian Petersen (til venstre) og Jørgen Pettersen var de to største bidragsyterne. Foto: John Terje Pedersen

Dagbladet var en av avisene som tippet FFK rett ned, og avsluttet med følgende analyse:
3 grunner til å se Fredrikstad
- Byen Fredrikstad har ventet på toppfotball siden 1984.
- Lufta dufter mye bedre enn i Moss.
- Du kan kombinere en FFK-kamp med en Harry-tur til Sverige.

3 grunner til ikke å se Fredrikstad
- Fredrikstad Stadion, som bare er sminket siden 60-åra.
- Per Egil Ahlsen skyter ikke mer.
- Tore Pedersen spiller golf - ikke fotball.

For å innfri lisenskravene blie Fredrikstad Stadion før sesongstart modernisert for åtte millioner kroner.  Hovedtribunen og den nye sittetribunen på motsatt langside fikk nye røde og hvite seter. Nytt flomlys ble installert, og det ble satt opp flere kiosker og toaletter. Pressen fikk også bedre forhold for pressen.

Tøff start
12. april spilte FFK sin første eliteseriekamp på 20 år. Lillestrøm ble for sterke og vant 2-0, men det nyopprykkede laget bet uansett godt fra seg, og spillemessig var man ikke langt etter kanarifuglene. Det som derimot overrasket de fleste var den enorme interessen FFKs tilbakekomst på øverste nivå skapte. Omtrent 3.500 Fredrikstad-tilhengere hadde tatt turen til Romerike, og de mange tilreisende ga laget en enorm støtte. ”Fortsetter de sånn skal vi sørge for at vi tar nok poeng”, sa Pål André Czwartek til TV-Østfold etter kampen.

Fullt hus da FFK spilte sin første toppseriekamp på 20 år.

Til første hjemmekamp var Stadion utsolgt. 90-tallets store norske lag, Rosenborg, var gjester, og de over 10.000 tilskuerne kunne konstatere at FFK nok en gang spilte bra uten å få uttelling. RBK vant 2-0. RBKs Vidar Riseth hadde gode ting å si om sitt møte med plankebyen.
"Jeg synes de framsto på en kjempebra måte, og fortsetter de sånn, så tror jeg de kan berge plassen. De var bra i første omgang. Dessuten er det jo helt fantastisk å spille fotball med de rammene klubbene har, med en enorm stemning og flotte suportere. Fredrikstad er en fargeklatt i norsk fotball. Så dem vil vi beholde i Tippeligaen", sa Riseth til Dagbladet.

Med 0-4 og null poeng på de to første kampene hadde dumpekandidaten FFK lagt seg godt til rette på bunnen av tabellen. Eggens beroligende ord om at laget var godt nok til å klare seg hjalp ikke de bekymrede supporterne stort. Men med en overraskende 1-0-seier over Molde var brått troen tilbake. I 4. runde ledet man 2-1 over Vålerenga til det gjensto sekunder av kampen. Da utliknet Tom Henning Hovi, og de mange hjemmesupporterne kunne ikke annet enn å fortvile. VIFs utlikning på overtid ble opptakten til en begredelig rekke av svake resultater. Det eneste lyspunktet i en horribel vårsesong var en flatterende 3-0-seier borte mot Bodø/Glimt.

Roger Helland gjør 1-0 på Aker Stadion og sørger for FFKs første Tippeligaseier noensinne.

Stadion var pyntet til fest, men FFK klarte
bare 3-3 hjemme mot Sogndal 16. mai.

"Rykket ned lenge før seriestart"
Da lagene tok sommerferie etter 14 serierunder lå FFK hjelpeløst i bunnen med ni poeng, med seks poeng opp til sikker plass. 20 av lagets 34 baklengsmål hadde kommet i løpet av kampenes siste 30 minutter og vitnet om manglende evne til å stå kampene ut. Laget virket så å si klart for 1. divisjon, og supporternes optimisme var forvandlet til resignasjon.

Tidligere Lillestrømtrener, nå mer selverklært fotballekspert, Ivar Hoff uttalte til Fredriksstad Blad at ”FFK rykket ned lenge før seriestart. Laget rykket opp med en orgasme av jubel og festivitas, men glemte å tenke på hva som ventet dem”. Sommeren bød også på en god dose utenomsportslig dramatikk. Tanken om å bygge et nytt stadion på Kråkerøy hadde vakt sterke reaksjoner.

Dagfinn Enerly. Hadde høy stjerne
både blant spillere og supportere,
men fikk en trist slutt på karrieren.

En av den som gikk lengst i sin kritikk var lagets støttespiller og sponsor Terje Høili. Han stilte et ultimatum og ville trekke seg som sponsor hvis den nye stadion ikke ble bygget på Holmen. De siste tre årene hadde han skutt inn 10-15 millioner kroner i klubben, men nå ville han stenge pengesekken om Værste-planene ble realisert. Høili måtte tåle hard kritikk for avgjørelsen, men fikk også støtte fra flere. Det var uansett klart at spørsmålet om det nye stadionet var en sak som satte sterke følelser i sving.

Redningsmenn på vei
Det hadde lenge vært klart at laget trengte forsterkninger for i det hele tatt å ha håp om å overleve i Tippeligaen, og klubbens ledelse dro på sommershopping.

Rosenborgs høyrekant Dagfinn Enerly hadde lenge stått på FFK-tilhengernes ønskeliste, og 7. juli ble han offisielt presentert som FFK-spiller. Fra Rosenborg hentet man også den talentfulle keeperen Alexander Lund Hansen på lån.

Raio Piiroja. Mannen som brakte bollesveisen
tilbake på moten i Fredrikstad.

En annen spiller man hadde store forventninger til var amerikanske Wade Barrett. Barrett fikk derimot deler av høstsesongen spolert av skader, og han forlot Fredrikstad til fordel for San Jose Earthquakes etter et halvt år.

Forsvaret hadde lekket som en sil hele vårsesongen. For å tette igjen hentet man først inn den danske midtstopperen Bora Zivkovic fra den danske toppklubben FC København. Zivkovic markerte seg straks som en solid forsterkning. Kort tid etter hentet man Raio Piiroja fra estiske Flora Tallinn. Piiroja hadde tidligere spilt for Vålerenga, men Oslo-klubben hadde ikke økonomi til å beholde ham. Vålerenga-leder Kjetil Siem tipset FFK om den hodesterke midtstopperen, og resten er FFK-historie. En av Plankehaugens store helter har kontrakt ut 2011.

Høsten 2004 var det gøy å være FFK-spiller. Det syntes i hvert fall Håkan Söderstjerna og Roger Risholt. Foto: Arnt E. Folvik

Dag Frode Hornseth. Ble ikke lenge i FFK,
men bidro til at klubben berget plassen.

Høstspurten berger plassen
De nye spillerne skulle vise seg å være gull verdt. Riktignok ble det 1-3-tap på Lerkendal i første kamp etter sommerhvilen, men deretter startet FFK en høstspurt man sjeldent har sett maken til i Tippeligaen.

En uke etter tapet i Trondheim slo man Molde (Roger Risholt gjorde 1-0 etter 19 sekunder, den raskeste scoringen i toppserien siden 1951) og dermed var moroa i gang. Et bortetap mot Vålerenga kunne man leve med, nå var FFK i siget. På de ni siste kampene tok laget 20 poeng, noe som holdt til en komfortabel 10. plass til slutt. Ny kontrakt ble sikret i siste hjemmekamp mot Tromsø. Dag Frode Hornseth hadde ikke vært noen suksess etter overgangen fra Bryne, men ble dagens mann da han satte inn kampens eneste mål.

Brian West sørget for 1-0 hjemme over Bodø/Glimt 26. september. Seiren gjorde at FFK klatret til sikker plass i Tippeligaen for første gang siden 4. serierunde. Men hvorfor ser Eggen så streng ut?

Lasse Staw. Supertalentet debuterte i Tippeligaen som 16-åring.

Siste kamp borte mot Viking ble helt betydningsløs, men hundrevis av rød/hvite fans tok allikevel turen til Stavanger for å hylle laget som på mirakuløst vis hadde berget plassen. FFK tapte 2-5, men tilhengerne feiret som om man hadde vunnet seriegull.

Kampen ble den siste for publikumsfavoritten Bjørnar Johannessen som tidligere hadde fått beskjed om at han ikke fikk fornyet kontrakten. Johannessen fortsatte senere karrieren i Sparta og Moss. En kar som nok husker kampen spesielt godt var en 16-åring fra Skiptvet. Lasse Staw fikk sin debut i FFK-målet da han ble byttet inn for Alexander Lund Hansen i 2. omgang. Staw måtte se tre baller forbi seg, men ellers klarte stortalentet seg meget bra.

FFK tapte 2-5 i siste kamp mot Viking, men de
tilreisende fra Plankebyen sto igjen og sang
til flomlyset ble slått av.

Cupen da? Ut i 3. runde som vanlig. Etter å ha slått ut Bøler og Sarpsborg i de første rundene, gjorde mossekomplekset seg nok en gang gjeldende. På Melløs vant kråkene 6-4 etter straffesparkkonkurranse.

Enter "Drillo"
Etter en utrolig sesong ble Knut Torbjørn Eggen kåret til Årets Trener 2004. Muligens hadde nervepåkjenningene vært i overkant, for 10. november innkalte FFK til pressekonferanse. Her ble det kjent at Eggen ønsket å trappe ned for å få mer tid til familien, og kom til å gå inn som assistenttrener sammen med Per Egil Ahlsen.

Samtidig presenterte klubben sin nye hovedtrener – mannen som brakte landslaget til nye høyder på 90-tallet: Egil ”Drillo” Olsen.

Kort tid etter ansatte FFK Arve Mokkelbost som ny klubbdirektør.

Arve Mokkelbost. Fikk en tøff tid som FFK-direktør.

Mokkelbost hadde tidligere vært styreleder i Brann. Den nye direktøren tiltrådte 1. januar 2005, men fikk en tøff start i sin nye jobb. Han pådro seg mange supporteres vrede og ble beskyldt for å være arrogant og uegnet til jobben. Etter lengre tids sykemelding fratrådte han stillingen 31. desember 2006.

Høsten 2004 signerte klubben U21-spilleren Trond Erik Bertelsen fra Haugesund. Viking hadde også vært ute etter venstrebacken som ble betegnet som et av de største backtalentene i Norge. Til FFK kom også spissen Martin Wiig. Den tidligere Oddspilleren hadde spilt i Sandefjord i 2004 uten å overbevise. Odd krevde opprinnelig 500.000,- i utdanningskompensasjon, men NFF avgjorde til slutt at Wiig kunne gå gratis til FFK.

Av: Martin Henriksen.

Publisert 23. jun 2008 kl 14:00.