Denne var tung å svelge. Hjemmetap er en ting. Drøyt nok det, i en seks poengers kamp. Men dette var ille.

For å gi en, på ingen måte nøytral, analyse, så infridde Bjørn Hansen forventningene. Det gjorde ikke vårt forsvarsspill, eller keeperspill for den saks skyld. Og det var vel forskjellen på tap og stortap. Ranheim hadde en kamp plan som satte oss sjakk matt, men vi hang heller ikke sammen som lag.

Vi kan skylde på manglende fart i forsvarsfireren, men når Stene fremstår som raskt, da er det ikke individuelle ferdigheter det står på, men hvordan vi fungerer sammen som lag.

---------------------------

Spillere og trenere kommer og går. Klubben består!