Husk meg
Brukernavn
Passord

Fridtjof Resberg

Bilde av Fridtjof Resberg
Posisjon Angrep
Alder 87 år (12.12.1895 - 21.10.1983)
Fødested Fredrikstad
Nasjonalitet NO Norge
Andre klubber Fremad (1910-12), SFK Lyn (1921-22)

Biografi


I FFK 1914-1920, 22-25(?)

Fridtjof Resberg var en av FFKs første store spillere.

De første beretninger om Resberg i FFKs jubileumsbøker stammer fra en kamp mellom løkkelagene Fremad og Kicks i 1912 på Phønixplassen, der Fredrikstad Bibliotek ligger i dag. På Fremad spilte foruten Resberg Harald Kilde, Harald Olsen, Oscar Hansen og Birger Pettersen - alle personer som skulle sette sitt preg på Fredrikstadfotballen i lang tid fremover.

Kicks, med Einar Wilhelms på laget, vant 2-0, og året etter gikk Fremad samlet inn i FFK og dannet klubbens B-lag.

I 1914 hadde Fridtjof Resberg spilt seg inn på FFKs A-lag, og han var med i kampen mot Moss da Fredrikstad Idræts- Fotballplass på Holmen ble innviet 5. august samme år. FFK vant 3-2.

Norges landslag som slo Sverige 3-1 i Oslo 16 juni 1921. Fridtjof Resberg står som nr. 5 fra venstre bakerst. Resberg spilte på dette tidspunktet for Lyn men meldte overgang til FFK året etter. Resberg scoret Norges tredje mål. Han fikk totalt to landskamper.

I 1921 flyttet Resberg til Oslo og meldte overgang til Lyn. Og det var som Lyn-spiller han fikk sin første landskamp. Han scoret også Norges tredje mål da Sverige ble slått 3-1 i Oslo 19. juni. Fra referatene kan man lese følgende:

"Av målene gjorde Resberg fra Fredrikstad det ene. Wilhelms deltok ikke i kampen. Han var kun innkalt som reserve for alle tilfellers skyld."

FFK innviet sin nye gressmatte 31. juli 1921. Lyn - som på denne tiden var hovedstadens suverent beste lag - var invitert som gjester. Hjemmelaget var levnet lite håp i kampen, men i øsende regnvær overrasket de alle ved å slå et stjernespekket Lynlag med 2-1. Lyns mål ble scoret av Fridtjof Resberg.

Laget fra 1925 som for første gang nådde kvartfinalen i NM.
Bak fra venstre: Emil Nilsen, Gøsta Jansson, Fridtjof Resberg,
Einar Wilhelms, Bjarne Eriksen. I midten: Andreas Johansen,
Sverre Pettersen, Olaf Dahlby. Foran: John Dahl Johansen,
Birger Madsen, Egil Brenna Lund.

Om seieren ble det sagt at det var "en prestasjon så smukk at den for alltid vil stå som en av Fredrikstad-klubbens mest strålende minner."

Året etter var Fridtjof Resberg tilbake i FFK og det var på hjemmebane han skulle få sin andre landskamp. Den nye gressbanen var blant landets mest moderne, og den første landskampen i plankebyen noensinne endte med 3-3 mot Danmark. Einar Wilhelms markerte seg med et mål og en målgivende.

Resberg og FFK nådde en milepæl i klubbens historie da man i 1925 for første gang spilte seg frem til kvartfinalen i Norgesmesterskapet. Han ble der derimot tap 3-5 for Brann som senere ble Norgesmestere med 3-0 over Sarpsborg i finalen på Fredrikstad Stadion.

Samme år var scoret Resberg FFKs mål mot Sarpsborg i det som ble betegnet som "historiens råseste kretskamp". 1-0 sto seg til det gjensto fem minutter. Da fikk sarpingene et tvilsomt idømt straffespark som Alf "Gærvær'n" Simensen plasserte kontrollert i hjørnet. Dermed endte bataljen uavgjort.

I 1940 var Norge under tysk okkupasjon, og det nye Idrettsdepartementet ønsket å omorganisere idretten ved å insette en fører og avskaffe styrer og forbundsting. Presidenten i NFF, Reidar Dahl fikk forespørselen om han kunne tenke seg å gå inn som fører for fotball. Dahl takket blankt nei. Også forbundets sekretær avslo tilbudet om et samarbeid med nazistene. 6. desember kunngjorde derimot avisene at Fridtjof Resberg var innsatt som leder for fotball. Resberg var på dette tidspunktet ikke medlem av en klubb som var tilsluttet NFF.

NFFs meddelte klubbene at de som følge av dette anså seg satt ut av ledelsen av forbundet. Sekretæren og de øvrige ansatte sa opp sine stillinger, og fratrådde sammen med styret.

Reaksjonen var ikke til å ta feil av. I likhet med idrettsfolk over hele landet gikk de fleste av FFKs spillere til streik. Den sivile idrettsmotstanden varte til Norge på ny var et fritt land - i mai 1945.

Hva som skjedde med Fridtjof Resberg under og etter krigen sies det lite om.

Resberg døde i 1983.

Resbergs fornavn står skrevet på en rekke måter i forskjellige kilder; Frithjof, Fritjof og Fridtjof. Vi har valgt å benytte den siste skrivemåten som også er slik spilleren står oppført hos Norges Fotballforbund. 

Fridtjof Resbergs meritter:
1 A-landskamp i FFK (1922), 1 i Lyn (1921)
1 landslagsmål i Lyn

Les mer om Fridtjof Resberg:
NFF

Oppdatert: 18. mai 2009

Copyright © ffksupporter.net 2003-2023 | Kontakt oss på support@ffksupporter.net

Ansvarlig redaktør: Øystein Holt, ffksupporter.net

17/02/2024 15:30 | 3147bc24