1930 – ny semifinale

Formann: Harald Kilde

Sverre Moe, lillebroren til Sten Moe, ble hentet
opp fra juniorlaget i 1930. Han fikk deler av
karrieren ødelagt av skader, men spilte for
FFK fram til 1948. I 1932 scoret han fire mål
i NM-finalen. Bildet er fra 1982.

Kretsresultatene på starten av 1930 ga ingen god pekepinn på hvor godt laget var, men etter å ha slått tsjekkiske Ziedenice og tapt hederlig 3-1 for det østerrikske stjernelaget Rapid Wien i to treningskamper var optimismen tilbake i laget.

Og i cupen nådde man nok en gang semifinalen. Etter 12-1, 8-2 og 8-0 over henholdsvis Norrøna, Skjold fra Drammen og Toten-laget Kapp, tok man en ny Larvik-skalp da Fram ble slått 2-0. Kvartfinalen mot Odd var den første kampen som noen gang hadde blitt overført på radio – til Arbeiderforeningen i Fredrikstad. Speaker var lagets gamle stjernespiller Einar Wilhelms. Han holdt salen på pinebenken gjennom hele kampen. Før kampen mot Odd fikk laget et brev fra en utflyttet Fredrikstadgutt med en detaljert oversikt over hvordan Skienslaget skulle slås. Det sies ikke om om brevet hjalp, men FFK vant til slutt 3-2.

Semifinalen gikk nok en gang på Ullevaal. Motstander denne gang var Ørn, og Horten-laget viste seg for sterke og vant 2-1. Senere samme år slo FFK tapende finalist Drammen BK 3-2 i en ligakamp.

Hadde fotball vært teori kan vi si at FFK var Norges nest beste lag.

I kretsserien endte man på 2. plass, seks poeng bak den suverene bynaboen Lisleby.

1931 – Lisleby best i by’n

Formann: Eilif Eriksen

FFKs styre 1931. Fra venstre: Harald Johannessen, Hermann
Johansen, Eilif Eriksen, Otto Sætvedt, Ingvald Johannessen.

Det er muligens snodig å tenke på i dag, men Lisleby var blant Norges beste lag på denne tiden. I 1930 hadde Lisleby vunnet hele 7-1 i en kombinert krets- og ligakamp på Stadion. ”Fredriksstad blev fuldstændig nedsablet av Lisleby”, kunne avisene melde. I kvartfinalen i 1931 var det duket for storoppgjør på Stadion når de to byslagene skulle møtes. FFK hadde på veien slått ut Stabekk (med 18-1, klubbens største seier noensinne), Storm fra Skien, Vålerengen og Falk fra Horten.

Eilif Eriksen. Formann 1931 og 1932.

Kvartfinalen mellom FFK og Lisleby 23. september ble av mange betegnet som ”årets kamp”. Over 7000 mennesker presset seg inn på Stadion – en solid publikumsrekord – og stemningen var elektrisk. Lisleby vant kampen 2-1 og hadde i følge referatene ”større innsats og bedre spillehumør”.

Lisleby var også utilnærmelige i kretsserien og vant sin avdeling med seks av seks seire og tolv poeng. FFK ble nummer to med seks poeng.

Internasjonale kamper ble det også dette året. De østerrikske lagene Austria Wien og First Vienna kom begge på besøk til Stadion. Begge kampene endte med FFK-tap med henholdsvis 0-6 og 1-3. Det sies at FFK lot seg fascinere såpass av gjestenes spill at de etter dette la til seg en spillestil som senere fikk navnet wienerstil.

1932 - det første Norgesmesterskapet

Formann: Eilif Eriksen

I 1932 var det endelig vår tur. Lislebys storhetstid var over da to av lagets beste spillere, Finn Johannessen og Morten Pedersen, meldte overgang til FFK. Det samme gjorde Rolf Olsen, men etter en lang og turbulent overgangssak forble Olsen i Lisleby.

Lagbilde fra NM-finalen i 1932. Bak fra venstre: Håkon Johansen, Finn Johannessen,
Sverre Moe, Just Johannesen, Arne Børresen, Sten Moe, Oscar Nilsen og Morten
Pettersen. Foran fra venstre: Ragnvald Olsen, Ivar Olsen og Egil Brenna Lund.

En opptakt til hva som skulle komme fikk man i kretsserien der laget vant sin avdeling. I kretsfinalen ble Sarpsborg for sterke, men FFK hadde allikevel sjarmert mange med sitt gode og offensive spill. Dagbladet skrev følgende etter FFKs 4-3-seier over Frigg i treningskampen 23. april: ”Å lage så meget som Fredrikstad gjorde i går gir oss grunn til å sette en ny strek under sensasjonslaget”.

Sverre Moe setter inn 2-0 i semifinalen mot Mjøndalen på Stadion.

I cupen ble det anledning til å sette enda flere streker. Første kamp borte mot Ski endte med 5-1-seier. Deretter ble Skiens BK og Gjøvik/Lyn slått i tur og orden. Hjemmekampen mot Aalesund i 4. runde bød ikke bare på en overlegen FFK-seier med 9-1, det var også første gang klubbsangen ble fremført. Siden den gang er det nok ikke en FFK-patriot som ikke på et eller annet tidspunkt har gått og nynnet på ”Fredrikstad-gutter våre veier, går igjennom kamp til seier, for vårt lag”.

I kvartfinalen i Sarpsborg ble Torp slått 2-0. Byens befolkning, som nok ante at noen stort var på gang, gikk mann av huse til semifinalen mot storlaget Mjøndalen. 9000 tilskuere ble vitne til en jevn og velspilt kamp, og selv om FFK til slutt vant 3-0 sies resultatet å ha vært flatterende. Uansett, kampen var historisk for FFK, som nå var i sin første NM-finale.

Motstander i finalen var Ørn, et lag som allerede hadde vunnet fire NM-titler. I Horten regnet man med en enkel kamp, og mange tok seieren på forskudd. Fra Fredrikstad valfartet folk til Drammen, dette var en kamp man ikke ville gå glipp av.

15.000 tilskuere, med kongen og kronprinsen på plass, fikk se et FFK-lag som gikk ut i hundre. Allerede etter åtte minutter stor det 1-0 til rødbuksene. Sten Moe, strategen på laget, hadde vært ansvarlig for å legge opp taktikken før kampen. Da Ørn utliknet ett minutt senere, etter en grov bom av nettopp Sten Moe, så FFK-spillerne bebreidende på ham. Men Moe kontret kjapt:
”Det er det jæ sier, guttær. Der ser dere åssen det går når noen ikke gjør jobben sin. Så nå får dere stå på!”

Laget som ble Norgesmestere i 1932. Fra venstre: Finn Johannessen Jagge, Oscar
Nilsen, Håkon Johansen, Sten Moe, Sverre Moe, Arne Børresen, Just Johannessen,
Morten Pettersen. Foran: Ragnvald Olsen, Ivar Olsen, Egil Brenna Lund.

Og stå på gjorde FFK-spillerne, for herfra og ut var det kun et lag på banen. Til pause sto det 3-1, og Ørn virket resignerte. Sverre Moe fikk lov til å avslutte festen da han bredsidet inn 6-1, den største finaleseieren på 20 år. Sverre Moe scoret totalt fire mål i denne kampen, noe som var rekord i en NM-finale. Rekorden står fortsatt, men ble tangert av Lillestrøms André Krogsæther i 1985.

Den tidligere Lislebyspilleren Morten Pettersen spilte en stor kamp. Så imponert skal Kong Haakon ha vært over fintene til Pettersen at han, i følge historien, skal ha utbrutt:
”Men han ser jo ut som om han maler kaffe!”

Journalisten og landslagsspilleren Jørgen Juve var også imponert. Han kalte de nybakte Norgesmesterne ”et klubblag av dimensjoner”.

Dagen etter kunne man lese:
”Makan til norgesmestere har vi nesten ikke hatt. Sånn skal fotball spilles, sa man til hverandre i køen etterpå. Og det er i køen ekspertene henger” (Dagbladet).

Byen eksploderte, alle ville være med å hylle de nybakte Norgesmesterne.

Våren 1932 sto FFKs nye klubbhus ferdig i det ene hjørnet av stadion. Klubbhuset var rødt og bygget i den tidens mest populære arkitektoniske retning, funkisstilen. Klubbhuset ble regnet som hypermoderne med eget telefonanlegg. De to lagene hadde hver sin garderobe, men dusjavdelingen var felles. Den besto av tre dusjer, to med varmt vann og en med kaldt. I Fredriksstad Blad kunne man lese om klubbhuset at "Det er praktisk og vakkert innredet, men det trengtes også, for det fæle, gamle skur var rent ut en skandale å anvise utenlandske, ja, også utenbys spillere".

1933 - fra Norgesmester til kretsmester

Formann: Harald Kilde

Forventningene var store da 1933-sesongen ble sparket i gang. Norgesmesterne hadde fått solide forsterkninger i Arne Ileby og Gunnar ”Påsan” Andreassen. Og det startet riktig så bra. Moss ble sendt hjem som slakt etter 11-3. I resten av kretsserien var laget nærmest uslåelig, og for første gang siden 1911 ble Fredrikstad Fotballklubb kretsmestere.

Knut "Bryna" Brynildsen i kjent stil.

I cupen klarte man derimot ikke å kopiere suksessen fra året før. Allerede i 3 runde var det stopp da Viking vant 3-2 i Stavanger etter ekstraomganger. Før kampen hadde Stavangeravisene pisket opp en hatsk stemning mot FFK-spillerne. Det var spesielt Egil Brenna-Lund det gikk ut over. I de dramatiske sluttminuttene av kampene kastet Viking-supporterne sine hvite stråhatter ”som hvite måkesvermer” inn på banen. Hovedpersonen selv fortalte følgende til Fredriksstad Blad etter kampen:
"Jeg har spilt mange steder, men aldri har jeg sett slike optøier som her. Første gang jeg var i berøring med ballen, ble det ropt: Ut med Brenna Lund. De 7.000 i Stavanger brølte mer enn 35.000 på Ullevaal når det går fint for oss med landslaget!”

En unggutt hadde utmerket seg på juniorlaget i løpet av 1933-sesongen. Hans navn var Knut Brynildsen – ”Bryna”, og hans navn vil for alltid være forbundet med FFKs prestasjoner på 30- og 40-tallet. Brynildsen hadde et fryktet skuddben, og ”Bryna-kanona” sørget for mang en scoring for rødbuksene.

1934 – unggutta tar ansvar

Formann: Einar Wilhelms

Flere sentrale spillere manglet da sesongen tok til, blant dem Egil Brenna Lund og Morten Pettersen. De to kom etter hvert tilbake, men mye ansvar ble uansett lagt på lagets yngre spillere. Det unge laget leverte en rotete sesong, men kimen til noe stort var uansett sådd.

Laget ledet lenge kretsserien, men måtte til slutt se seg slått av Kvik/Halden. I cupen startet man med 4-0 over Sparta og runderekord med 16-1 over Kongsvinger. Storm ble slått 3-0 i Skien, men i 4. runde var det stopp. I en høydramatisk kamp på Stadion vant Frigg 4-3 etter ekstraomganger.

Høsten 1934 inviterte Dagbladet leserne til konkurranse for å kåre de beste vers om en kjent idrettsutøver. En innsender oppnådde ekstrapremie for følgende dikt om Egil Brenna-Lund:

Midt under kampen hørtes et gny
En larm som av sverd imot bryne
Det er løperrekken fra Øvreby
Som slår Brenna Lund på trynet.
Men da tiden var omme og kampen slutt
Da bæres av plassen fire mann ut
Tilbake står Brenna med palmer i hender
Og teller opp motpartens gjenglemte tenner

1935 - mestere på ny

Formann: Holger Norman Hansen

Klubbens styre i 1935. Fra venstre: Heimann Johansen,
Andreas Johansen, Holger Normann Hansen,
Normann Andreassen, Ingvald Johannessen.

1935 ble en eneste stor fest, og laget vant nærmest det som vinnes kunne.

Laget hadde blitt forsterket med den solide forsvarsspilleren Rolf Johannessen som hadde meldt overgang fra Lisleby. Johannessen var allerede et kjent navn, han hadde blant annet spilt to sesonger for tyske lag.

Så populær var han, at hans første kamp i FFK-trøya var en veldedighetskamp mot Lisleby for spilleren som hadde vært medlem av begge klubbene.

I cupen beviste man at norsk fotballs maktsentrum for tiden lå i Østfold. FFK slo på rappen Frigg 10-2, Vikersund 5-0 og Ålesund-Rollon 9-0.

Arne Ileby setter inn FFKs første mål i NM-finalen mot Sarpsborg.

Semifinalen ble spilt i Bergen mot Hardy. FFK gjorde kort prosess mot hjemmelaget og vant 3-1.

Det var tidligere bestemt at finalen skulle spilles i Sarpsborg, og som første lag klarte SFK å spille seg til finalen på hjemmebane.

At kampen i tillegg skulle gå mot rivalen fra Glommas munning gjorde at folk gikk mann av huse. NSB satte opp ekstratog, bilkøen sneglet seg nordover, og noen var så sugne på å se kampen at de syklet eller gikk.

FFKs spillere i stram givakt på Sarpsborg Stadion da nasjonalsangen ble spilt.

Smekkfullt på Sarpsborg Stadion under NM-finalen 1935.

Kampen ble utsatt et kvarter på grunn av de store folkemassene som ønsket å overvære en av de største idrettsbegivenhetene i Østfold noensinne.

Nesten 15.000 tilskuere kunne se FFK spille en praktkamp med Sten Moe og Gunnar Andreassen i storform. Rødbuksene ga seg ikke før det sto 4-0 på resultattavlen. Til Sarpsborgs forsvar skal det sies at de måtte unnvære sin toppscorer Harry Yven. 18 år gamle Knut Brynildsen sto for to av målene, og han er fremdeles tidenes yngste finalescorer. Klubbens andre Norgesmesterskap var i boks.

At FFK i tillegg ble kretsmestere i 1935 gjorde sesongen komplett.

1936 – NM-gull nummer tre

Formann: Reidar Kristiansen

Året etter åpnet i samme overlegne stil. FFK vant den første kretskampen mot SFK 6-1 og virket uslåelige. Som en indikasjon på lagets styrke kan det nevnes at de svenske mesterne Göteborg Kameraterna ble slått 5-1 i en treningskamp på Stadion 1. pinsedag.

Norgesmestere 1935-1936. Bak fra venstre: Finn Johannessen, Sten Moe,
Knut Brynhildsen, Arne Børresen, Arne Ileby. Midten fra venstre:
Gunnar Andreassen, Haakon Johansen, Morten Pettersen.
Foran fra venstre: Rolf Johannessen, Georg Schuster, Kjell Pettersen.

Cupen ble også en ren parademarsj. Briskebyen røk 8-0 på Hamar, Glassverket ble sendt hjem fra Stadion med samme sifre. Selv om Jevnaker ledet hjemmekampen 2-0 til pause, kom FFK grusomt tilbake etter pause og scoret syv ganger. Noe jevnere ble det da Drammenslaget Skjold kom på besøk i 4. runde, men nok gang ble FFK for sterke og vant 2-0. I kvartfinalen i Skien ble Odd slått 3-1. Det betydde ny semifinale, og denne gang var Lisleby motstander.

Formann i 1936, Reidar Kristiansen.

Lokalderbyet ble svært spennende, og begge lagene gikk målløse til pause. I 2. omgang viste derimot de regjerende Norgesmesterne styrke, og etter scoringer av Sten Moe og Arne Ileby kunne man feire at man for andre år på rad var i finalen.

Motstander på Ullevål var Mjøndalen, et lag som i likhet med FFK hadde vunnet kongepokalen to ganger. Pokalen måtte vinnes tre ganger for at klubben skulle få beholde den. Mjøndalen kunne fått en drømmestart da de ble tildelt straffespark i 1. omgang, men keeper Georg Schuster reddet mesterlig. I stedet scoret Knut Brynhildsen en gang i hver omgang slik at FFK kunne feire sitt tredje Norgesmesterskap.

For ordens skyld var laget som vant NM-gull i 1936 nøyaktig det samme som vant i 1935. Det var første gang i historien dette var tilfellet.

Arne Ileby var dette året blant reservene på laget som sensasjonelt tok bronse under olympiaden i Berlin.

1937 – nytt seriesystem

Formann: Holger Norman Hansen

Holger Norman Hansen var
FFKs formann i 1935, 1937
og 1938.

Kretsseriene hadde lenge slitt med sviktende publikumstall, noe av kritikken gikk ut på at det ble for mange kamper mot de samme motstanderne. For å få opp interessen dannet NFF i 1937 den første Norgesserien som omfattet lag fra hele landet med unntak av de tre nordligste fylkene. Norgesserien skulle bestå av åtte avdelinger, hvorav den ene skulle bestå utelukkende av lag fra Østfold. Kampene skulle spilles høst/vår. Før man kom så langt ble det spilt ordinære kretskamper for å kåre en kretsmester. Seriekampen hjemme mot Gressvik endte med hele 13-1 til FFK. ”Massemord på Stadion i går”, var den smått dramatiske overskriften i Fredriksstad Blad dager etter. FFK ledet lenge kretsserien, men måtte til slutt nøye seg men andreplass bak Moss.

I cupen nådde man på nytt semifinalen, etter at man i tur og orden hadde slått ut Rakkestad, Tønsbergkameratene, Ålesund, Rosenborg og Viking. I semifinalen var det duket for returoppgjør mot fjorårsfinalist Mjøndalen. Denne gang ble bruntrøyene for sterke, og sikret seg finaleplass med 2-1.

Den første kampen i den nye Norgesserien ble spilt 1. august og endte med 1-0-seier over Moss. I 5. serierunde tapte man overraskende 0-1 for Torp. ”Serieinteressen er liten, meget liten”, kunne Fredriksstad Blad melde. Laget kom seg uansett brukbart gjennom høstsesongen, og ved vinterpausen lå FFK på 2. plass, to poeng bak Kvik/Halden.

Arne Børresen ble i 1937 som første FFKer tildelt Gullklokka for 25 landskamper.

1938 – The Double

Formann: Holger Norman Hansen

Det sier litt om statusen FFK hadde opparbeidet seg da det norske landslaget kom til Fredrikstad 10. mai 1938 for å spille treningskamp mot laget. Rolf Johannessen var med på landslaget som slo FFK 2-0, men det ble rapportert at kampen var jevnspilt.

Johannessen – sammen med Knut Brynildsen – var også med da landslaget holdt på å sende Italia ut av VM i Frankrike. "Bryna" kunne blitt den store helten, men skuddet gikk i stolpen. Italia vant til slutt 2-1 etter ekstraomganger. Arne Ileby var reserve på laget.

"Brynildsen går på...pasniningen blir upresis...Italias indre høyre rekker den ikke...
til Frantzen som...ja...dribler...rolig...dribler igjen...til Kvammen...tar ned...
tverrvender...venstre back på, han tar d...ah, nei, nydelig Kvammen som gir til...
Brynildsen...som har trukket ut på høyre skyter der l...nææi. Du sto...knallhardt i stolpen igjen." Radiokommentator Peder Christian Andersen måtte konstatere at "Bryna" ikke lyktes med å senke Italia.

Thorleif Larsen har scoret kampens første mål i NM-finalen mot
Mjøndalen. Odd Andersen og Arne Ileby jubler.

I løpet av vårsesongenes tre seriekamper hadde man knappet inn Kviks forsprang til ett poeng. Siste kamp mot nettopp Kvik ble derfor helt avgjørende. FFK vant 1-0 og ble dermed vinnere av Norgesseriens distrikt 1.

Norgesserien ble avgjort med finalespill. FFK slo ut Fram etter to kamper i den innledende finalerunden. I semifinalen borte mot Kristiansand sto kampen lenge og vippet, men FFK trakk til slutt det lengste strået og vant 3-2. I finalen møtte man det gode Oslo-laget Lyn. Kampen på Ullevaal endte 0-0 etter ekstraomganger, og omkamp på Stadion måtte til. Første omgang fortsatte på samme måte som den første kampen, og lagene gikk målløse til pause. I andre omgang bestemte FFK seg for å sette på turboen. Laget ga seg ikke før det sto 4-0, og dermed ble Fredrikstad norgeshistoriens første seriemester.

Ikke alle var like begeistrede over dette nye seriesystemet. I Fredriksstad Blad kunne man lese at ”serien smaker jo nu slik passe av liga tilsatt med en bra porsjon cup – og så er det i grunnen ingen av delene”.

Knut Brynildsen har akkurat satt inn det siste målet i 4-0-seieren
over Lyn i Norges første seriefinale.

Seriemesterskapet betydde at laget slapp cupens tre første runder, og fikk gå rett inn i fjerde runde. To Skiens-lag var de første motstandere. Storm var ingen match, og ble slaktet 7-0. Femterundekampen mot Odd ble derimot en tøff batalje. FFK tok en tidlig 2-0-ledelse, men Odd kom voldsomt tilbake og ledet 3-2 til pause. FFK utliknet til 3-3 rett etter hvilen, før Odd igjen tok føringen. Men syv minutter igjen av kampen bestemte Knut Brynildsen seg for å gjøre det på egen hånd. Fra 35 meter klemte han til, og Odds keeper kjente bare suset av ballen. Ekstraomganger måtte til, og i en høydramatisk kamp var det Fredrikstad som fikk den avgjørende scoringen. Arne Ileby slo en perfekt corner, og ”Bryna” kunne stupheade inn seiersmålet. FFK 5 – Odd 4.

Norgesmestere 1938. Bak fra venstre: Thorleif Larsen, Sten Moe,
Knut Brynhildsen, Odd Andersen, Arne Ileby. Midten fra venstre:
Gunnar Andreassen, Haakon Johansen, Reidar Olsen. Foran fra
venstre: Rolf Johannessen, Georg Schuster, Kjell Pettersen.

I semifinalen borte mot Viking scoret Thorleif Larsen og Knut Brynildsen hvert sitt mål. Hjemmelaget maktet ikke å svare, og dermed var de nybakte seriemesterne i sin fjerde NM-finale.

Motstander i finalen på Hamar var nok en gang Mjøndalen. Thorleif Larsen og Knut Brynildsen laget på ny hvert sitt mål, og FFK kunne gå til pause med en komfortabel 2-0-ledelse. Mjøndalen slo i midlertidig kraftig tilbake med to scoringer på ett minutt et kvarter ut i 2. omgang, og dermed måtte lagene ut i ekstraomganger. Kun ni minutter gjensto da FFK fikk corner. Larsen slo inn, Arne Ileby snek seg forbi en Mjøndalen-forsvarer og headet inn vinnermålet. FFK hadde vunnet sitt fjerde NM på seks år. FFK ble dermed også det første norske lag til å vinne serie og cup i samme år. Dette var første og eneste gang FFK avgjorde en NM-finale i sin favør i ekstraomganger.

De gamle tretribunen fra 1914 hadde etter hvert fått rykte på seg for å være livsfarlige. I 1938 ble den nye hovedtribunen på Stadion i betong innviet. Den hadde 2.500 sitteplasser og hadde kostet 28.000 kroner. Tribunen ble senere påbygget, men var mer eller mindre uforandret frem til siste kamp i 2006.

1939 – seriemesterskap nummer to

Formann: Einar Wilhelms

I lille Fredrikstad levde nok folk i den tro at verdenskrigen som var i emning på kontinentet i liten grad ville angå dem. Her var man mest opptatt av om byens helter ville kunne gjenta fjorårets prestasjoner da 1939-sesongen ble sparket i gang. Og selv om man tidlig gikk på sitt største tap på nesten 20 år – Torp vant 8-1 i tredje seriekamp – skulle sesongen nok en gang bli en triumfferd.

Høstsesongen 1938 hadde kun gitt ett serietap, 1-3 borte mot Sarpsborg. FFK lå dermed helt i toppen da vårsesongen tok til i 1939. Og det nevnte tapet mot Torp ble det eneste i hele vårsesongen. Det betydde tabelltopp og at FFK ble distriktsmestere 1938/39.

Hamar ble slått i et dobbeloppgjør i de innledende rundene i seriesluttspillet, noe som sikret FFK semifinaleplass. Her møtte man Hardy på bortebane i Bergen. Hjemmelaget tok ledelsen og kunne noe heldig gå til pause med 1-0. FFK stanget mot et kompakt Hardy-forsvar, men da et kvarter gjenstod av kampen fikk man endelig uttelling. Nok en gang var Arne Ileby på rett plass. Ekstraomgangene endte målløse, og dermed ble det omkamp i Fredrikstad.

På hjemmebane gikk FFK rett i angrep, men møtte et Hardy-lag som spilte godt i forsvar. Men offensiven ga resultater rett etter pause, og ”Bryna” kunne sende hjemmelaget i ledelsen. Hardy svarte umiddelbart, og til full tid sto det 1-1. Nok en gang måtte lagene ut i ekstraomganger, og FFK tok ledelsen nesten omgående. Men Hardy slo tilbake og kampen endte 2-2. Straffesparkkonkurranse var fortsatt et ukjent begrep, og en tredje semifinale ble berammet. Denne gangen ble kampen lagt til nøytral grunn – Ullevaal.

Og alle gode ting er som alle vet tre. I en tett kamp hvor lagene fulgte hverandre hele veien, var det til slutt FFK som trakk det lengste strået. Noen minutter før slutt – på stillingen 2-2 – kunne Arne Ileby stige til værs og heade FFK til seriefinalen.

Norgesseriemestere 1937/38 og 1938/39. Bak fra venstre: Kjell Moe,
Sten Moe, Knut Brynhildsen, Odd Andersen, Arne Ileby. Midten fra
venstre: Gunnar Andreassen, Haakon Johansen, Reidar Olsen.
Foran fra venstre: Rolf Johannessen, Georg Schuster, Kjell Pettersen.

Finalen ble spilt på Stadion 14. juli mot Skeid, som var regnet som favoritt. Oslolaget tok tidlig ledelsen, men kampens store spiller var Knut Brynildsen. Med et mål i hver omgang avgjorde han kampen, og FFK tok sitt andre seriemesterskap på like mange år.

I cupen klarte man derimot ikke å gjenta fjorårsbedriften, men ble like fullt husket for årets mest dramatiske kamp. Etter å ha slått Moss i kvartfinalen med 2-1 etter ekstraomganger, skulle man møte SFK på Sarpsborg Stadion. Hele 12.000 mennesker hadde tatt turen for å se semifinalen mellom rivalene. FFK kunne gå til pause med 3-0 etter en forrykende førsteomgang. Om våre gutter hadde tatt seieren på forskudd vites ikke, men hjemmelaget svarte med å score fire ganger i 2. omgang, uten at FFK klarte å slå tilbake. ”Jaja, neste år er det kanskje deres tur”, var den lite trøstefulle kommentaren en FFK-patriot serverte en sarping i pausen. ”Ille så fort tia går, gett”, var svaret 45 minutter senere. Sarpsborg kunne feire at de var i NM-finalen, med slukørede FFKere som tilskuere.

FFK har møtt erkerivalene fra Sarpsborg seks ganger i semifinalen i NM, men kampen i 1939 er den eneste som har endt med seier til feil lag.

Av: Martin Henriksen.

Publisert 23. mai 2008 kl 14:00.